29. desember vedtok Perus kongress en ny arbeidsmiljølov for jordbruksarbeidere. Arbeidernes fagforening (Federación Nacional de Trabajadores del Sector Agrario, Industrial y Riego del Perú) har lenge uttrykt sterk kritikk av loven som blant annet innebærer lønnsredusering. Siden slutten av november har arbeidere over hele landet mobilisert mot det nye lovforslaget. Demonstrasjonene som nå har foregått i over en måned går under det man referer til som en nasjonal streik for jordbruksarbeiderne.
Demonstrantene har blitt møtt med politivold som allerede har ført til fem dødsfall, inkludert en tenåring på 16 år. Situasjonen i landet er anspent og kritikkene rettes mot innenriksministeren José Elice. Det er ikke lenge siden Manuel Merino, landets daværende president, måtte trekke seg fra makten etter at to demonstranter ble drept av politiet 15. november 2020.
Juan Herrera Huanca, leder i Federación Nacional de Trabajadores del Sector Agrario sier at den nye loven fører til en type moderne slaveri siden arbeidernes lønn blir redusert og de mister grunnleggende rettigheter. Videre sier Herrera Huanca at loven diskriminerer arbeiderne som nå kun skal få utdelt 5% av selskapenes overskudd, mens eierne får utdelt 10%.
Valget nærmer seg
Sammen med Chile, Ecuador, Brasil og Colombia er Peru et av landene i Latin-Amerika som opplevde store folkelig mobiliseringer i slutten av 2020, i en ny bølge av kontinentale protester mot elendige levekår som har blitt forverret av koronapandemien. Mens den sosiale og politiske konflikten øker i Peru, forbereder landet seg til parlaments- og presidentvalg 11. april 2021.